Skottbenk i Norsk Folkeminnesamling, del 1

Skottbenken frå Kverndal i Målselv er ei av mange gamle skottbenkar som vi har presentert her på bloggen. Eigarane av denne hadde ikkje kjennskap til namnet eller bruket av denne. Slik informasjon må vi då hente frå andre kjelder. Foto: Siv K. Holmin
Skottbenken frå Kverndal i Målselv er ein av mange gamle skottbenkar som vi har presentert her på bloggen. Eigarane av denne hadde ikkje kjennskap til namnet eller bruken av denne. Slik informasjon må vi då hente frå andre kjelder. Foto: Siv K. Holmin

Sidan skottbenken ikkje er ein del av pensum i formalisert fagutdanning i snikkarfaget og ikkje med i faglitteraturen i faget er det ikkje så lett å finne felles, eller gode, nemningar på benken, delar av benken og arbeidsmåten. Vi har nokre spreidde kjelder som er med i oversikta over litteratur om skottbenk i menyen over. Vi har også presentert nokre bloggpostar om både nemningar og om ulike skriftlege kjelder. Med søkefunksjonen i bloggen kan ein enkelt spore opp alt som er skrive. Det er eit materiale som har vore nemnd ved nokre høve men som ikkje er skikkelig forklart; svara på spørjelista om snikkarhandverket i Ord og Sed i Norsk Folkeminnesamling. Spørjelista vart sendt ut til snikkarar i heile Noreg i 1934. Det kom inn 168 svar, nokre er særs omfattande og detaljerte og andre har lite informasjon som er nyttig for oss. Eg har skrive ein artikkel med utgangspunkt i noko av dette materialet, Kjellingfot og ronghake – nemningar i snikkarhandverket omsett til handverkspraksis. Der skriv eg meir om bakgrunnen for spørjelista. Eg har også posta på høvelbenkbloggen om dette. Artikelen har utgangspunkt i svara på spørsmålet om høvelbenken.  Spørsmålet var formulert slik:

«Høvelbenken. Brukte dei andre måtar å festa arbeidsstykket enn i høvelbenk? Kann nokon hugsa ei tid dei ikkje nytta høvelbenk? Gjorde ein skilnad mellom hjulmakarbenk og snikkarbenk, og kva var skilnaden? Gjer greie for namni på dei ymse delane av høvelbenken. Var det t. d. tilsvarande eller andre nemningar på det som nemnest her: framtange, baktange, tangeskruve, platerom, benkehakar o. s. b. Uttrykk for å feste lange stykke som ikkje fekk rom på sjølve benken.»

Spørsmåla er godt formulert og grundig gjennomarbeidde. Det er tydeleg at dei som har laga spørsmåla har god kjennskap til snikkarhandverket. Likevel er nok spørjelista i stor grad basert på faglitteraturen i snikkarfaget. Denne er for det meste omsett frå tilsvarande utanlandske bøker og avspeglar i liten grad det tradisjonelle snikkarhandverket på bygdene i Noreg. Døme på dette er spørsmålet om skilnaden på hjulmakarbenk og snikkarbenk. Det baserer seg på ei feilaktig omsetjing frå terminologi på dansk der ein snakkar om karetmagerbænk som ein høvelbenk som var populær blant vognmakarar og som hadde ein spesiell baktange. Det ser ut til at det berre var eitt av dei 168 svara som hadde forstått dette og svart på dette. Tilsvarande var det også med nemninga benkehakar som var misforstått av dei aller fleste som har svart.

I innleiinga til spørsmåla er det forklart at det er dei lokale nemningane ein er ute etter og at det er bra om dei kan skrive orda slik dei vert uttala. Soleis er det stor variasjon i skrivemåtar i svara. Når det gjeld skottbenken spesielt så gjer fråværet av han i litteraturen at snikkarane ikkje har noko referanse til korleis ein skal skrive namnet.

Eg tvilar på at dei som formulerte spørsmålet «Brukte dei andre måtar å festa arbeidsstykket enn i høvelbenk?» tenkte på skottbenken? Eg har likevel tatt meg tid til å gå gjennom alle dei 168 svara, nærare 2000 handskrivne sider, for å sjå etter om skottbenken er med. Eg går gjennom svara fylkesvis og startar lengst nord i landet. Stadnamna eg brukar er dei som er oppgjeve i svaret. Som regel er det kommunenamn. Kommunestrukturen i 1934 var annleis enn i dag så det er ikkje heilt lett å få oversikt over geografien. Eg har likevel freista å merke posten med geografi-kategoriar ut frå dagens kommunestruktur. Nokre kommunar vart delt mellom fleire større kommunar i samband med samanslåing (Hillesøy og Sør-Rana) og då kan det vere vanskeleg å vite kor eg skal plassere svaret i høve til kommunestrukturen i dag. I vår samanheng er det ikkje eit stort problem om svaret er knytt til feil kommune. Eg skriv namnet på den som har svart så det går an å gjere meir inngåande undersøkingar lokalt.

I Finnmark er ikkje skottbenken med i det eine svaret som kom inn frå fylket. Vi har  tidlegare vist til andre kjelder som dekkjer tradisjonen med skottbenk i Finnmark. Eg startar difor med Troms.

Troms

Snikkaren Jens Solvang i Hillesøy kommune (i dag ein del av Tromsø kommune) var erfaren snikkar og hadde fleire svar som  var illustrerte. Om skottbenken skriv han: Den tid ein sjølv høvla og pløydde golv- og loftbord bruka dei «skottbenk» og «skotthøvel» til å høvle rett kant og pløye i. Han har og teikna ei skisse av ein skottbenk som har langbord på 8 alen. Han skil mellom golvbord og loftbord sjølv om desse kan sjå ganske like ut. Med loftbord meiner han nok bord som fungerer som golvbord på loftet men som også er synleg himling i etasjen under. Slike er det vanleg å høvle flate på margsida og pløye dei etter denne. Så legg ein borda med margsida ned. Baksida som vender opp kan vere meir eller mindre høvla.

Skisse av skottbenk teikna av Jens Solvang, Hillesøy i 1934.
Skisse av skottbenk teikna av Jens Solvang, Hillesøy i 1934.

Henri Reiersen på Skjervøy skriv: Ja, jamnt brukte dei skottbenken, fem alner lang, tvo «bokker«, støttestativ i endene og eit «sagbord» 6 tummar breid, tvo tjukk, fast i bukkane på kant (upp ned) og eit av same slag attmed og det kunde stillast tett inntil det faste eller frå ved kiler som vart slegne millom ein vinkelkloss og denne lause bordfjøla. Når snikkaren skulde kanthøvle eller pløye var det godt å kunne ha denne innretning. Og når snikkaren skulle høvle lange bord so la han nokre bord ovanpå bokkane og desse to kantståande borda hvis øverste kant svarte til øverste ende av bokken.

I Troms var det til saman 8 svar som kom inn. Dei to som har med skottbenken i svaret har også svart utfyllande på dei andre spørsmåla. Sjølv om det verkar som om skottbenken var vanleg og utbreidd i Troms på denne tida så har både Jens og Henri ei inngåande forklaring av benken og bruken. Eg tolkar det som at dei rekna med at dei som skulle lese svara trong denne innføringa for å forstå? Sidan skottbenken ikkje er nemnt i spørsmåla så skulle det tyde på at han var ukjent for dei som har laga spørsmåla? Skottbenk er den gjennomgåande nemninga i Troms. Det er døme på både skruvar og kile til stramming. Jens nemner og skotthøvel som namnet på høvelen til skyting av bord.

Nordland

Olav Engen i Sør – Rana (i dag truleg del av Hemnes kommune) skriv: Til å retta («skjota«) lange emne, golvplankar t.d. hadde dei sokalla skotbenk – 2 lange plankar nøgje beinka i yvekanten, festa i kvar sine to føter i passeleg lengd frå båe endar, kvart fotpar standande på ein tung tverrklamp, den eine litt lauseleg – rørleg – so dei med ein skruv eller eit drev kunde persa plankane saman um emnet, eller losna på dei og ta det ut att – det settast fast millom plankane med passeleg kant uppum til å høvla av med ein mei-okse, ein oksehøvel med to listor – meiar – fest under som gjekk på benkjeplankane på kvar si sida av emneplanken og sa frå når det var høvla nokk: kanten på emnet vart då retta, beint, som benkjekanten var. 

J. Fondal i Meløy nemner: Høvelbenkens høide er i skrittmålet på snikkarane. Skottbenken.

Fridtjov Wahl i Lurøy nemner: Høvelbenk var kjent, men dei nytta og skottbenk som dei nytta når dei pløgde bord. 

Ragnvald Mo i Saltdal nemner: Til å retta opp lange trestykke hadde dei skåttbenken

Også i Nordland er nemninga skottbenk gjennomgåande i dei 4 av totalt 14 svar som har nemnt skottbenken. Skrivemåten varierer mellom «skottbenk», «skåttbenken» og «skotbenk». Olav Engen nemner «mei-okse» som nemning på høvelen. Han nemner og «benkjeplankane» som nemning på langborda.

Nord – Trøndelag

Hans Vold i Frosta skriv: (først om høvelbenken) Dessutan har vi endno : oksbenk – lang planke – som lange bord okshøvles paa. Ataat disse har vi ogsaa: skottbænk for samanskjoting og pløining av gulvbord.

Olaf Tessem i Beitstad skriv: «Eg nyttar tre oksehyvla. Det er grovpjaulen med enkel tann med lidt rundig eg, omtrent slik (utydelig skisse). Den høvel skærer jupt og let. Den tjener istedet for øksen til at take (det) meste. Så nytter man oksen som er noget finere instillet og derpå finoksen med helt retslipet tann. Enda er ikkje bordet helt plant. Man må nu take rubanken, en skothøvel umkring en alen lang. Til finere arbeider må man have en skothøvel med lidt bredere tann retslipet og fint instillet. For at gjera det enda finare må man enda gå det over med slethøvlen. Den lyt vere mykket kvass og klaffen skruet såleis at den ikkje river en flis ved motved eller kvist. .. Den tid man arbeidet op loft og gulv, brukte dei ein skotbenk. Det vart to lange planker stillet på kant. Det var fastgjorte i to føter med et beveglige ben. Når et gulvobord skulde skøites (skytes?) og pløyes, vart det set imellom planken, som vart sammenklemt med grove skruer eller drev. Nu vart kanten høvlet med skotoksen. Denne var forsynet med spormeier eller klamper på kvar side. Skulle der pløyes fjer måtte plogen have lignende klamper. Sovare arbeid er no helt gået av bruk. Der ere høvlemaskiner som gjer arbeidet ganske billigt

Olav Urstad i Harran (i dag ein del av Grong kommune) skriv: Naar dei pløgde saman golvbord brukte dei skottbenk d. v. s. to plankar sette på kant  og imellom desse feste ein golvplanken ved å kile plankane saman med bløygar

H. O. Naem i Kvam (i dag ein del av Steinkjer kommune)  skriv: Ein annan slags benk som bruktes naar der skulde høvles lange bord  og plankar t. d. til golv og loft, var «skotbenken«. Den måtte helst vere noko lengre enn det som skulde høvles. Den var laget av to 2″ x 6»  eller bredere planker som stod på kant i to stativer, den fremste festet til disse og den andre bevegelig. Millom desse plankar vart saa det som skulde pløiast sat fast  med kilar, saamykje høgare enn skotbenken som «fjera» (plognaden). 

Edv. Kruken i Leksvik skriv: «Når bord skulde settes sammen til større bredde som måtte felles sammen i kantene særskilt når der var lange materialer så som gulv m. v. blev der brukt en slags benk som kaldtes skåttbenk. Det kaldes å skjøte bord sammen. … Å sette ihop flere fjøle eller planker til en bred flate kaldes å skjøt sammen, var det også fuget sammen så kaldtes det å pløie sammen, så kaldtes det å pløie sammen. Begge dele kunde være limet. Fugen kaldtes fårr og den delen som gikk neri fugen kaldtes fjerr. Det var gølvbord og loftbord».

Ingolv Svinset i Ogndal (i dag ein del av  Steinkjer kommune) skriv: Uframt høvelbenk brukte dei og skotbenk (lengre type). Lange stykke vart festa i skotbenk

I Nord-Trøndelag er skottbenken med i 6 av 11 svar. Skrivemåten varierer mellom «skåttbenk», «skotbenk» og «skottbenk«. Hans Vold nemner oksbenk bruka til å høvle flask på borda.

I dei fire nordlegaste fylka var det til saman 34 svar på spørjelista om snikkarhandverket. 12 av svara hadde med skottbenk men ein eller anna variant av skrivemåten. Dei fleste har også gitt ei ganske detaljert forklaring av korleis benken ser ut og korleis han vert brukt. Når ein ser det opp mot at det ikkje var spurt spesielt om skottbenk eller pløying av bord så er det stort for oss i Norsk Skottbenk Union at så mange likevel har tatt med skottbenken i svaret. Dei fire nordlegaste fylka sør til Trondheimsfjorden er omlag halve Noreg. Eg vel då å stoppe med dei i denne fyrste delen av gjennomgangen av svarmaterialet i Ord og Sed. Resten av Noreg får kome i 2 eller 3 postar til kring same tema.

Skottbukkar frå Bortistu i Storlidalen

Bortistu gjestegård har flere gamle bygninger, og i en av de er det et snekkerloft. Der finnes mye forskjellig verktøy og lent bedagelig inntil en høvelbenk står det også ett par forseggjorte skottbukker uten langbord. Bukkene antar jeg er laget tidlig på 1900-tallet, men det gjenstår for meg å få kontakt med den personen som muligens vet noe mer om de.

Langbordene har vært gradet inn i beinet og beina er merket fra I til IIII, slik at de kommer på samme plass igjen når benken er blitt demontert. Det bevegelige langbordet har føringsstenger som sørger for at det glir stødig frem og tilbake. Strammingen skjer ved hjelp av skruene.

Dette er bare en smakebit. Kommer tilbake med mer hvis jeg kommer over mer informasjon om disse bukkene.

Skottbenk, høvelspon og tradisjonsberarar i Melhus

Turen i Sør-Trøndelag som eg skreiv om i posten om skottbenkane på Skaun Bygdamuseum hadde fleire stopp. Den fyste stoppen var i Evjengrenda i Melhus kommune. Her var det dei to stabbura på garden eg og Anders Gimse skulle undersøkje. Anders vurderer å tømre stabbur som studentoppgåve og sidan eg skal vere rettleiar bør eg sjølv setje meg inn korleis dei lokale stabbura er bygd i heimtraktene til Anders. Båe stabbura har golvbord og loftbord som er høvla på skottbenk. Det i seg sjølv var interessant for oss som driv med slikt.

Dei to stabbura på Evjen i Melhus. Peder Evjen står på trappa på det største stabburet. Foto: Roald Renmælmo
Dei to stabbura på Evjen i Melhus. Peder Evjen står på trappa på det største stabburet. Foto: Roald Renmælmo

Anders hadde vore på garden tidlegare og kunne avsløre at han hadde sett ein skottbenk. Sjølvsagt måtte vi undersøkje skottbenken før vi gjorde grundige undersøkingar av stabbura. Skottbenken stod oppstilt i same rommet der han hadde vore brukt sist. Peder og Elias som var oppvakse på garden kunne begge fortelje at dei hadde vore med å brukt benken som dei kalla for høvelbenk. Eg spurde spesielt etter namna skotbenk, rettbenk og strykbenk men ingen verka kjende. Dei kalla det berre for høvelbenk. Det var den einaste skottbenken dei visste om i grenda. Dei kunne fortelje at det hadde vore folk som hadde med seg bord som dei høvla på benken. Det var bord som skulle brukast til labord, bord til å kle inn novene på tømmerhus. Det var til slike bord benken var bruk til den tida dei hugsa etter.

Peder Evjen ved sida av skottbenken og med høvelspona frå sist benken var i bruk. Foto: Roald Renmælmo
Peder Evjen ved sida av skottbenken og med høvelspona frå sist benken var i bruk!! Peder har vore med og høvla på denne benken. Gamal original høvelspon frå høvling på skottbenk må vere eit særsyn å finne tak i? Foto: Roald Renmælmo

Ein skottbenk saman med tradisjonsberarar og høvelspona frå arbeidet på skottbenken er ei ganske unik kjelde til å forstå skottbenken. Frå ein tidlegare tur i Melhus kommune har eg nokre bilete av bevart høvelspon som truleg er frå fyrste halvdel av 1800-talet. Spona vart funne i Prestegårdslåna i Melhus i samband med restaureringsarbeid. Spona var brukt som isolasjon i veggen i ei eldre døropning som hadde vore snikra att. Då døropninga skulle opnast igjen dukka høvelspona opp. Heldigvis var dei ansvarlege for restaureringa så framsynte at dei tok vare på høvelspona og pakka ho godt inn i laken. Slik kan vi få tilgang til å undersøkje høvelspona og hente ut kunnskap om snikkaren sitt arbeid. Spona kan fortelje om kva slags høvlar snikkaren har brukt. Vi kan sjå kor tjukke høvelspona er. Det kan seie noko om kor effektivt snikkaren har høvla.

Høvelspon som vart funne brukt som isolasjon i ei attsnikra døropning på Prestegårdslåna på Melhus. Foto: Roald Renmælmo
Høvelspon som vart funne brukt som isolasjon i ei attsnikra døropning på Prestegårdslåna på Melhus. Foto: Roald Renmælmo
Det er ulike typar høvelspon som er brukt. Her kan ein sjå spon både etter gropoksen og slettoksen, tjukke og tynne spon. Her er også spon etter skottokse og etter pløying av golvbord med ploghøvlar. Tjukna på spona er eit resultat av kor grovt snikkaren har justert tanna på høvelen. Her kan vi få inntrykk av korleis arbeidet med høvlinga har vore. Kor tungt har det vore å dra høvelen?  Kor mange drag måtte snikkaren høvle for å pløye borda. Foto: Roald Renmælmo
Det er ulike typar høvelspon som er brukt. Her kan ein sjå spon både etter gropoksen og slettoksen, tjukke og tynne spon. Her er også spon etter skottokse og etter pløying av golvbord med ploghøvlar. Tjukna på spona er eit resultat av kor grovt snikkaren har justert tanna på høvelen. Her kan vi få inntrykk av korleis arbeidet med høvlinga har vore. Kor tungt har det vore å dra høvelen? Kor mange drag måtte snikkaren høvle for å pløye borda. Foto: Roald Renmælmo

 

Golvplog med justerbar breidde på stålet

I haust var eg på Romsdalsmuseet og heldt kurs i høvelmaking for handverkarar i Møre og Romsdal. I samband med dette fann eg fleire skottbenkar som eg har skrive om her på bloggen. Eg har også skrive om nokre særmerkte små høvelbenkar som eg fekk høve til å undersøkje nærare når eg var i Molde og heldt kurs. I tillegg til dette var det mykje spennande verktøy i samlinga til Romsdalsmuseet.

Noko av høvelsamlinga til Romsdalsmuseet var samla i verkstaden i samband med kurs i høvelmaking. Her er samla mykje spennande. Foto: Roald Renmælmo
Noko av høvelsamlinga til Romsdalsmuseet var samla i verkstaden i samband med kurs i høvelmaking. Her er samla mykje spennande. Foto: Roald Renmælmo

I tillegg til desse høvlane er det ein god del verktøy som er plassert rundt i ulike bygg i friluftsmuseet. Mellom anna er det ei eige utstilling av arbeidsbenkar og verktøy i eit hus som har vore snikkarverkstad. Mellom verktøyet her var det ein ploghøvel med stillbart land og med stillbart stål slik at ein kan justere bredde på fjøra. Dimensjonane på høvelen kan høve med høvling av golvbord. Eg har ikkje forklaring på korfor ein skal kunne justere ein høvel til høvling av golvbord? Det kan vere at høvelen er tenkt til eit spesielt arbeid som krev at ein kan justere både land og bredde på fjøra?

Eg har sett fleire høvelstål av same type både andre stader i Møre og Romsdal og på Lofotmuseet i Kabelvåg. No har Peter Brennvik dokumentert fleire slike «golvplogar» i Møre og Romsdal og posta om desse på bloggen sin:

https://verktykista.wordpress.com/2015/04/04/golvplogar-med-flyttbart-land/

Om desse høvlane er til høvling av golvbord er usikkert? Det er også usikkert om dei er berekna på å brukast saman med skottbenken? Kom gjerne med innspel på dette til meg eller til Peter Brennvik.

 

Skottbenkar i Skaun i Sør-Trøndelag

I dag har eg vore ein runde for å sjå på hus og verktøy i områda sør for Trondheim. Eitt av stoppa var på det flotte anlegget til Skaun Bygdamuseum i Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Her har dei samla ei rekke interessante bygningar frå området og samla gjenstandar. Eg spurte sjølvsagt etter om det var skottbenkar i samlinga der. Det viste seg at vår kontaktmann på museet hadde ein skottbenk heime hos seg og meinte det også var ein på museet. Etter eit lite søk spora vi opp ein komplett skottbenk, tre lause bukkar til skottbenk og to skottoksar. I tillegg var det ei rekke andre høvlar som verka å høyre saman med bruk på skottbenk. Det er kva vi kan kalle full klaff. 🙂 Det var også tydeleg at det var omgrepet skottbenk som var i bruk i dette området.

Dette er ein av tre like lause bukkar til skottbenk som er i samlinga på museet. Desse ser ut til å ha vore brukt med lause langbord. Foto: Roald Renmælmo
Dette er ein av tre like lause bukkar til skottbenk som er i samlinga på museet. Desse ser ut til å ha vore brukt med lause langbord. Foto: Roald Renmælmo

Lause bukkar til skottbenkar har vi funne ein god del av i Sør-Trøndelag og nokre av dei har vi skrive om tidlegare på bloggen. I tillegg har vi ein komplett skottbenk frå Leksvik som har liknande oppbygging som nokre av dei lause bukkane. Tradisjonen i Skaun er også tydeleg på at desse lause bukkane er delar av ein skottbenk og at det er berre langborda som manglar. Omvisaren vår på museet kunne fortelje at slike skottbenkar også vart brukt til å spenne fast stokken i når ein skulle hogge medfar i veggtømmer i samband med tømring av hus. Det er ei særs spennande opplysning og kan høve godt med den store bredda vi ser på denne skottbenken under. 🙂

Den komplette skottbenken har total lengd på 8 alen, har 30″ arbeidshøgd og har to bukkar som held oppe langborda. Han vert stramma med skruvar.

I samlinga med snikkarverktøy var det to særs fine skottoksar som eg fekk fotografert. Begge har lister som er avtagbare og som er festa i sida. Begge har bakre handtak montert ganske langt fram, så nær høvelstålet som mogleg. Dette er ein detalj som eg har prøvd ut med tanke på at det gjer det lettare å bruke høvelen når ein høvlar aleine. Då vert det lettare å få trykk på tanna så ho tar godt. Med nyslipt stål så tar høvelen godt, medan når stålet ikkje tar så godt lengre, må det trykk til på høvelen for at han skal ta. Då er det ein fordel om det bakre handtaket er montert lengre fram, nærare senter av høvelen.

Det er nok framleis mykje spennande som ventar på å bli oppdaga i Sør-Trøndelag. Her er det mykje å boltre seg i for medlemmane av Norsk Skottbenk Union.

Høvlar frå Nereng på Tynset, revidert

Etter eg posta om høvlane på Nereng fekk eg innspel på at det kunne vore ein fordel å ordne bileta av høvlar i ulike kategoriar. Det for å gjere det lettare å få oversikt over dei ulike gruppene av høvlar. Eg har då omorganisert bileta i kategoriar av høvlar ut frå funksjon. Ordninga kunne vore gjort på andre måtar, kom gjerne med innspel på det i så fall. Sidan posten er så grunnleggande omarbeidd vel eg å poste den på nytt i den reviderte forma med dagens dato.

Nereng er ein gard i Tynset kommune i Østerdalen i Hedmark. I samband med ein stor gardsauksjon 22-23. juni 2013 kom det fram ein skottbenk i oversikta av det som skulle seljast. Dette vekka mi interesse og eg fekk mobilisert representantar frå Norsk Skottbenk Union som sikra seg denne skottbenken. Bilete og oppmålingsteikningar av benken har vi tidlegare posta her på bloggen. Eg vart også merksam på at det var ein del verktøy som vart ropt opp på auksjonen og prøvde å sikre meg så mykje som mogleg av dette for å ha som referanse på verktøy frå Nord-Østerdalen.  Andre sikra seg ein del av verktøyet frå smia på garden. Skottbenken, snikkarverktøyet og utstyr frå smia kan til saman gi eit interessant bilete av handverket på garden.

Eg har så langt fotografert alle høvlane eg har fått tak i. Desse har eg presentert i eit billedgalleri lengre ned i posten. Det har ikkje dukka opp nokon skottokse mellom verktøya eg har fått tak i. Derimot er det med ein golvplog som tydeleg er meint for å brukast på skottbenk. Under har eg eit bilete av noko av verktøyet slik det stod i skåpet i snikkarverkstaden før auksjonen.

Eit av bileta frå auksjonen på Nereng. Skapet med snikkarverktøy ser veldig spennande ut for meg som er interessert i kva verktøy snikkarane hadde og brukte tidlegare. Foto: Ola Rye
Eit av bileta frå auksjonen på Nereng. Skapet med snikkarverktøy ser veldig spennande ut for meg som er interessert i kva verktøy snikkarane hadde og brukte tidlegare. Foto: Ola Rye

Dei fleste av høvlane er stempla med bokstavane PP.N. Eg tolkar det slik at N står for Nereng. I folketeljinga for Tynset i år 1900 er det Peder P. Nereng som er husfader på garden. Han er fødd i Tynset i år 1849 og er sonen til Peder Arnesen fødd 1805. Peder Arnesen står oppført i folketeljinga frå 1865 som gårdbruker og smed. Det skulle tyde på at han har smidd meir enn berre til eige behov. Mange av høvlane har stål som verkar å vere heimesmidde. Blant «rusk og rask» i smia var det nokre tremalar som såg ut som høvelstål. Truleg er desse laga av snikkaren som har laga seg høvel og levert til smeden som skal smi stålet nøyaktig etter malen. Det er ingen malar som høver nøyaktig til stål i høvlane frå garden. Kanskje er det malar frå andre snikkarar som har kjøpt stål frå smeden på Nereng?

Peder P. Nereng er også nemnt i folketeljinga frå 1865, då som 16 år gamal. Det står i feltet for yrke at han «hjælper Faderen med Gaardsbrg.» Han er altså med i arbeidet på garden. Kanskje har han så tidleg begynt å snikre og å lage seg høvlar? Garden hadde vore i familien i lang tid før dette så det var sikkert høvlar til husbruk på garden. For meg verkar det rimeleg at Peder P. Nereng har vore den mest aktive snikkaren på garden og at høvlane for det meste er laga og brukt av han. Han yrkesaktive karriere var starta så vidt i 1865 og han var i full drift i år 1900. I folketeljinga for 1910 står kona, Marit Olsdatter, oppført som enke. Sonen Peder Pedersen fødd 1883 har og forbokstavane PP og kan såleis også ha brukt same stempel. Eg kan ikkje utelukke at han også står bak nokre av høvlane.

Tremalar til høvelstål frå smia på Nereng. Dei 4 øvste er tremalar til høvelstål og dei to nedste er stål frå høvlane frå Nereng. Foto: Roald Renmælmo
Tremalar til høvelstål frå smia på Nereng. Dei 4 øvste er tremalar til høvelstål og dei to nedste er stål frå høvlane frå Nereng. Foto: Roald Renmælmo

Under følgjer eit billedgalleri med høvlane frå Nereng som eg fekk kjøpt på auksjonen. Det kan ha vore fleire høvlar på garden men dette er truleg mesteparten. Eg har berre skrive kort om kvar enkelt høvel. Ei fullstendig registrering av høvlane har eg ikkje tatt mål av meg til å gjennomføre. Likevel håpar eg at bilete og dei korte tekstane kan gi eit bilete av høvlane på ein gard på Tynset i andre halvdel av 1800-talet. Eg har ordna høvlane i kategoriar for å gjere det meir oversiktleg. Namna på kategoriane og ordninga kunne godt vore annleis enn det eg har gjort så her er det ikkje vasstette skott mellom dei ulike kategoriane.

Klikk på bileta for å sjå dei i gallerimodus og få fram billedtekstane. Bruk piltastane på tastaturet ditt for å bla fram og tilbake i galleriet.

Sletthøvlar

Sletthøvlane i samlinga består av ein langhøvel, to okshøvlar og ein pusshøvel. Eg ville venta at det var fleire sletthøvlar i ei slik samling. Ein skrubbhøvel har truleg vore med blant verktøyet ein gong i tida men kan ha hamna på vidvanke?

Falshøvlar

Eg har ordna høvlane under saman sidan dei alle høvlar ein slags fals. Felles er at dei har eit fast land og eit stål som høvlar heilt ut i kanten så høvelen kan arbeide seg ei flate som er lågare enn flata ved sida. Dei to fletthøvlane er så smale at dei ikkje er særleg egna til å høvle vanlege falsar. Dei er då å rekne som vanlege fletthøvlar som vert brukt til å rette kantar på bord som skal høvlast. Kittfalshøvelen er derimot å rekne som ein falshøvel. Gradhøvelen er ikkje eigentleg ein falshøvel men verkar på tilsvarande måte og lagar ein skrå fals med fast bredde. Det er altså berre den kittfalshøvelen som er ein eigentleg falshøvel.

Semshøvlar

Det er påfallande mange semshøvlar i samlinga. Særleg med tanke på at slike gjerne vert skadd av den harde bruken som dei kan bli utsett for. Den breiaste semshøvelen er på 45 mm, så breie er det ikkje så vanleg å finne.

Ploghøvlar

Mellom ploghøvlane er det nokre litt artige variantar som ein ikkje finn i alle slike verktøysamlingar. Den vanlege plogen med justerbart land og veldig smal tann er sjølvsagt med. I tillegg er det med ploghøvlar for golvbord og panel. Ploghøvlane er ei stor gruppe med høvlar.

Profilhøvlar

Blant profilhøvlane finn vi berre dei ganske vanlege staffhøvlane, ein karnisshøvel og hulkil. Alle desse har fast land og er berekna på å høvle profil langs ein rett kant.

Glashøvel

Glashøvelen er ein kombinasjon av ein profilhøvel og ein falshøvel. Den høvlar kittfals på eine sida og profil på andre sida. Han vert brukt til å høvle til ramtre og sprosser til vindauge. Her kunne ein argumentere for at han høyrar saman med kittfalshøvelen. Han liknar også på profilhøvlane og ploghøvlane og kunne gjerne inngått i desse kategoriane.

Samlinga av høvlar frå Nereng trur eg kan avspegle kva som var vanleg på ein gard i det området. Det er få høvlar som verkar veldig spesialiserte. Dei fleste kan knytast til snikring av vanleg innreiing og møblar i hus. Alle høvlane er laga av bjørk. Dei fleste høvlane har stål som ikkje har smedstempel og som truleg er smidd på garden. Det er tre høvlar med stål produsert i Sheffield. Ståla er stempla med Ward, Atkinson og William Ash som alle er vanlege å finne i norske høvlar. Dei er vanlege å finne i høvlar frå omtrent midten av 1800-talet og fram mot tidleg 1900-tal. Mi oppfatning er at alle høvlane er laga på garden, eitt unntak kan vere den eine okshøvelen med eit anna stempel som eg ikkje kan knyte til garden. Kom gjerne med innspel og spørsmål høvlane.

En skottbenk fra Feragen

20150109073922929_0002

På vei til Trondheim og høvelsamling på Sverresborg høsten 2014, reiste jeg om Røros og besøkte en gård i Feragen, øst for bergstaden, ganske nær grensen til Sverige. Det ante meg at det kunne finnes en del spennende verktøy der. Gården er drevet av samme familie gjennom 12 generasjoner, det er den tolvte som driver nå. Tross alle endringer har de en Gammelstuggu som er ganske urørt. Den eldste delen er fra første del av 1700-tallet, påbygget i 1860-årene og stått uforandret siden. Oppe er det snekkerloft, og Lars Jørgensen Feragen (1829-1908) fikk det rådet av en aursunding at han måtte gjøre stuggu så høg at han kunne hogge opp et skåke emne inne (Amund Spangen og Randi Borgos 2002 «På Sta’a og uti markom).

Men så er det skottbenken. Den sto litt utilgjengelig for fotografering, så jeg forsøker med en tegning i tillegg til bilder. Benken er i god stand og ble sist brukt på 1990-tallet da det ble lagt nytt gulv i gammelstuggu.

DSCF3386
Skottbenken slik den står. Gulvet her er høvlet på skottbenken, det ble lagt nytt midt på 1990-tallet

 

Stavene er i bjørk og skottplanken i furu. Den er nett og fin, arbeidshøyden er 67 cm. Stavene står på en fot med en avstand på snaut 30 cm. Et tverrtre eller sarg om en vil, holder avstanden og en bolt like over holder sammen. Skottplankene har «ører» som hviler ned på tverrtreet/sargen. Den faste planken er boltet fast i stavene på den ene siden. Det er også skråband fra bukkene og til den faste skottplanken. Dette er en skottbenk med skrue. Det er nærliggende å tro at skottbenken er fra tiden de bygget nytt hus. Det ble påbegynt sist på 1800-tallet og var ferdig i 1926. Det kan nevnes at sagbruk kom først på 1920-tallet og de forteller at kransagen var mye i bruk fram til da.

DSCF3396
Detalj av bukk og skrue. Merk at begge er omgjengelige

 

 

På loftet fantes det mye høvler og en del tilhørte skottbenken, som skottokse og golvplog. Golvplogen er ganske lik den som tidligere er beskrevet på denne bloggen (august 2014) som golvplog fra Hadeland. Den samme løse tanna for not og fjær. Men litt annerledes. Alle høvlene jeg så er i hovedsak gjort på gården. Men stempler på tennene viser at de har skaffet en del høvelstål utenfra. Ellers har de langt på vei gjort det meste selv. De forteller at emner ble funnet når de drev ved sjau, noe som pågikk hele året. Da ble det lagt unna emner til høvelstokk, skjæker og annet de måtte trenge. Alt bærer preg at det har vært hendige folk på gården.

 

DSCF3303
Golvploger

DSCF3327

DSCF3329
Og her er tanna
DSCF3367
Emne fra ved haugen, en brukbar skrutvinge

Januar 2015, Ole Jørgen Schreiner

Norsk Skottbenk Union i 2014

Einar på plass på Leka skole med langbenken og skottbenken som han har laga seg. Skottbenken vert stramma med kilar. Foto: Roald Renmælmo
Den nylaga skottbenken til Einar Strand er rigga klar til å brukast til eit opplegg i den kulturelle skolesekken på Leka skole i 2014. Det er fyste gong det har vore eit tilsvarande opplegg og det viste seg at innslaget var særs populært blant elevane.  Foto: Roald Renmælmo

Vi er snart inne i eit nytt år og då kan det høve å sjå kva som har skjedd i året som har vore. På bloggen har vi hatt 37 000 visningar med den travlaste dagen med 1157 visninger. Dei fleste lesarane har vore norske, men USA og Sverige er like bak. Vi har hatt lesarar frå totalt 70 ulike land. Den mest populære posten har vore Høvelmaking, oppmerking. Vi har publisert 56 nye postar i året som gjekk. Mange av lesarane har vorte tipsa om bloggen frå andre bloggar rundt om i verda. Lost Art Press toppar lista av slike bloggar, Dennis Laney er på ein god andreplass, og systerbloggen Høvelbenk er ein god nummer 3. Vi har delteke på ei rekke arrangement i året som har gått. På Håndverksdagane på Røros hadde vi eit eige kurs i høvling og legging av golvbord. På Bygningsvernkongressen på Norsk Folkemuseum hadde vi ikkje berre vår eige sesjon men var og ein sentral del av opningsseremonien.

Det er framleis mykje som står ugjort når vi går inn i det nye året. Det er ei rekke skottbenkar og rettbenkar som vi veit om, men som ikkje er presentert på ein riktig måte på bloggen og såleis ikkje kvalifiserer for fullverdig medlemskap. For å vere heilt konkret så dreier det seg om 2 rettbenkar på Norsk Folkemuseum, 3 skottbenkar i Bergen, ein skottbenk på Maihaugen, 2 skottbenkar på Røros og nokre under produksjon på Røros, i Verdal m.m. I tillegg er det mange gamle skottbenkar rundt om i landet som vi har fått tips om, men som vi ikkje har fått registrert på ein god måte. Også ein skottbenk i Lima i Sverige er lokalisert. Rørosmuseet har to skottbenkar i samlinga si som skulle vore registrert og presentert på bloggen. Husasnotra i Valsøybotn har fleire skottbenkar som ikkje har vore presentert på bloggen. I tillegg er dei ei rekke skottbenkar som våre ivrige støttespelarar rundt om i landet har tipsa om og sendt meg bilete av. Eg presenterer eit utval av slike tips i billedgalleriet under. Dette som ei påminning til meg og andre om at det er mykje ugjort og at vi gjerne vil ha meir detaljerte foto og oppmålingar av alle desse benkane og presentere dette på bloggen for at vi alle kan få tilgang til dokumentasjonen.

 Med ynskje om eit godt nytt år der skottbenken vert ein sentral medspelar.

Skottbenk frå Lavangen

Sør-Troms museum vil også vere mellom musea som har skottbenkar i sine samlingar. Denne skottbenken kjem frå garden til Karin Lind, tidlegare husflidskonsulent i Troms, i Lavangen i Sør-Troms. Eg kom over skottbenken for omlag 12-13 år sidan då eg besøkte Krambuvika bygdemuseum, der benken høyrar heime. Då fekk eg tatt nokre bilete og fekk nokre mål på delane. Benken var ei sentral kjelde for bygginga av den fyste skottbenken min for 12 år sidan. Sidan har eg lært mykje om skottbenkar og bruken av dei. Thor Larssen som er museumshandverkar i Sør-Troms museum har vore så vennleg å ta fram skottbenken og fotografere han for meg. Museet har mykje anna spennande i sine samlingar. Eg har skrive om ein høvelbenk som er i samlinga på Grytøy bygdetun. Det er heilt sikkert mykje meir spennande saker å finne i samlingane til museet, men vi får vise skottbenken først.

Skottbenken er tatt ut for fotografering. Langborda på benken er 4,63 cm lange og arbeidshøgda er 82 cm. Foto: Thor Larssen
Skottbenken er tatt ut for fotografering. Langborda på benken er 4,63 cm lange og arbeidshøgda er 82 cm. Foto: Thor Larssen

Skottbenken er med sine 82 cm av dei med størst arbeidshøgd. Berre skottbenken til Per Volden og skottbenken frå Li i Suldal er høgre med sine 83 cm høgde. Eg tok utgangspunkt i denne høgda når eg snikra min fyste skottbenk. Eg merka snart at det var i høgste laget for mine armar og tok av litt av høgda på den. Langborda er omlag 2″ x 8″ i dimensjon. Det er tydeleg at det har vore viktig at den faste staven på foten skulle låsast i ein fast posisjon. Det har dei løyst med å spikre fast eit lite skråband mellom staven og fotplata. Den andre, lause, foten har det vore viktig å få i rett høgde. Då har dei sett inn kilar mellom staven og fotplata slik som Thor Aage fann på skottbenken på Skårvoll. Skottbenken i Lavangen var tydeleg merka «SKOTTBENK» med store bokstavar på ein papirlapp då eg såg han fyste gongen. Her er det ikkje tvil om namnet på benken eller kva han har vore brukt til.

Skottbenken sett frå sida. Føtene er plassert etter noko som ser ut til å vere ei inndeling av langborda på 5. ⅕ av bordet stikk ut i kvar ende og ⅗ er mellom bukkane. Om dette er eit prinsipp som er brukt i praksis veit eg ikkje. Foto: Thor Larssen
Skottbenken sett frå sida. Føtene er plassert etter noko som ser ut til å vere ei inndeling av langborda på 5. ⅕ av bordet stikk ut i kvar ende og ⅗ er mellom bukkane. Om dette er eit prinsipp som er brukt i praksis frå gamalt av veit eg ikkje. Eg har berre observert at det ser ut som det kan passe på fleire skottbenkar. Foto: Thor Larssen
Den eine foten har ein treskruve med diameter på kring 2" til stramming. Skruen er låst med kloss i den faste foten. Den faste foten er støtta av eit kort skråband. Foto: Thor Larssen
Den eine foten har ein treskruve med diameter på kring 2″ til stramming. Skruen er låst med kloss i den faste foten. Den faste foten er støtta av eit kort skråband. Foto: Thor Larssen
Den andre foten vert stramma av ein kile. Her kan det ha vore ein tilsvarande skruve tidlegare. Den faste foten er støtta med eit lite skråband. Foto: Thor Larssen, Sør-Troms museum
Den andre foten vert stramma av ein kile. Her kan det ha vore ein tilsvarande skruve tidlegare. Den faste foten er støtta med eit lite skråband. Foto: Thor Larssen, Sør-Troms museum

Romsdalsmuseet i verdsklasse med si samling med skottbenkar

Deltakarane på eit kurs i høvelmaking på Romsdalsmuseet i Molde. Deltakarane er handverkarar i Møre og Romsdal fylke, dei fleste knytt til museer. Alle står framom den flotte skottbenken vertskapet på Romsdalsmuseet trylla fram frå eit av husa dei har lagra skottbenkar i. Skottbenken er ein av 3 benkar i samlinga på museet. Foto: Roald Renmælmo
Deltakarane på ei samling i høvelmaking på Romsdalsmuseet i Molde. Deltakarane er handverkarar i Møre og Romsdal fylke, dei fleste knytt til museer. Alle står framom den flotte skottbenken vertskapet på Romsdalsmuseet trylla fram frå eit av husa dei har lagra skottbenkar i. Skottbenken er ein av 3 benkar i samlinga på museet. Foto: Roald Renmælmo

Denne veka har for meg starta med seminar i listverkshøvling på Sverresborg i Trondheim. Sjølvsagt spelte skottbenkane ei sentral rolle i arbeidet vi gjorde der. Skottbenkane til Jarle Hugstmyr og Tor Aage Heiberg var i bruk saman med skottbenken til Torgeir Henriksen og Odd Inge Holmberget på NDR. I dag har vore fyste dagen på ei samling i høvelmaking og høvling på Romsdalsmuseet i Molde. Handverkarane på museet kunne fortelje at dei har ikkje mindre enn tre skottbenkar i samlinga si på museet. Det er truleg den største konsentrasjonen av skottbenkar på eitt og same museum? Nokon betre? Sven Hoftun har tidlegare skrive om benkane til Ryfylkemuseet og det er mogleg dei også har tre? Det kan drøftast om det er snakk om skottbenkar eller strykebenkar i så fall. Den eine skottbenken på Romsdalsmuseet var frå Austigard og vart teken ut og fotografert. Det er eit veldig fint eksemplar av sorten som vert stramma med kilar.

Skottbenken på bileta over har også ei historie utanom det vanlege for tilsvarande benkar i musea. Bjørn Austigard som har ei lang karriere bak seg på Romsdalsmuseet var den som fekk tak i benken og sytte for at han vart innlemma i samlinga på museet. Han hugsar sjølv at benken var i bruk kring 1953-54 i samband med byggjearbeid i heimbygda. Det var Johannes Austigard (1900 – 1976) og Halvdan Austigard (fødd 1908) som då høvla bord på skottbenken.

Under taket i lagerbygget som husa skottbenken heng det nok ein skottbenk. Denne vart ikkje tatt ut og fotografert i denne omgangen. Foto: Roald Renmælmo
Under taket i lagerbygget som husa skottbenken heng det nok ein skottbenk. Denne vart ikkje tatt ut og fotografert i denne omgangen. Foto: Roald Renmælmo