Verktøysmeden Jon Dahlmo har lang fartstid med smiing av høvelstål til bruk på skottbenk. No har han også laga seg sin eige skottbenk, okshøvel, skottokse og golvplogar. Sjølvsagt har han smidd stål til høvlane sine sjølv. Skottbenken er kopi av den eine skottbenken i samlinga til Helgeland museum. Foto: Roald Renmælmo
Jon Dahlmo driv Verktøysmia i Drevja i Vefsn kommune på Helgeland. Han har spesialisert seg på å smi og levere handverktøy til forskjellig slags trearbeid og har fartstid på meir enn 25 år i denne verksemda. Han har vore med på å fremje bruken av skottbenk sidan han smidde dei fyrste høvelståla til golvplogar til meg for 14 år sidan. Eg har skrive om arbeidet med å finne fram til verktøy og arbeidsmåtar for høvling av golvbord i artikkelen Handhøvling av golvbord – på jakt etter skottbenken. Han har også biddrege til fleire seminar i smiing av høvelstål og høvelmaking for smedar tidlegare. Han har såleis laga seg ein del høvlar av ulike slag tidlegare. I samband med kurs i bygging av skottbenk i Mosjøen i oktober var Jon ein sentral person i å leite fram gamle skottbenkar og høvler. Han var også med på kurset og fekk byrja på sin eige skottbenk. Denne er no ferdig og kunne brukast på seminar i verktøymaking i Trondheim i førre veke. Frå tidlegare har smedane Odd Inge Holmberget og Torgeir Henriksen på Nidarosdomens restaureringsarbeider laga sin eige skottbenk. Jon er derfor ikkje den fyrste smeden som har laga eigen skottbenk. Derimot har Jon gjort ein stor og viktig innsats for å utvikle og produsere høvelstål til golvplogar slik at fleire kan få laga seg slike høvlar. Det gjer at han blir vårt fyrste VIP medlem. 🙂
I bakgrunnen er min fyrste golvplog med stål frå Jon Dahlmo. Denne er kring 14 år gamal og har vore mykje brukt. I framkant ligg det nye stålet som Jon har smidd i haust. Det består av tre smale stål som vert lagt saman og klemt fast med settskruvar på sida av høvelstokken. Desse ståla fungerer på tilsvarande måte som ståla som Mattias Helje har smidd til golvplogane som eg har skrive mykje om her på bloggen. Foto: Roald Renmælmo
Her er dei to nye golvplogane som Jon Dahlmo har snikra seg. Han har sjølv smidd ståla og laga beslaga med settskruvar som held ståla på plass. Høvlane og ståla er laga etter dei originale høvlane til høgre på biletet. Foto: Roald Renmælmo
Den eine av golvplogane til Jon Dahlmo. Foto: Roald Renmælmo
Jon Dahlmo og golvplogane. Foto: Roald Renmælmo
Jon hadde smidd 5 sett med høvelstål og beslag til seminar i verktøymaking for snikkarar 2 -5. desember på Sverresborg i Trondheim. Her er Jon til venstre og Einar Strand til høgre. Einar held på å lage seg eit sett med golvplogar til seg sjølv slik at han kan bruke skottbenken sin meir. Foto: Roald Renmælmo
Einar siktar etter sålen på høvelen som han held på å lage. Jon Dahlmo står ved sidan av sine nye golvplogar. Foto: Roald Renmælmo
Jon har også gjort ein stor innsats for å leite fram gamle høvlar av ulike slag frå Drevjaområdet. Eg reknar med at det vil kome fram mykje spennande frå dette området i tida som kjem. Dei nye ståla Jon har smidd til golvplogar gjer det lettare å lage sine eigne golvplogar. På kurset i Trondheim 2-5. desember fekk både Peter Brennvik, Einar Strand og Ole Jørgen Schreiner laga seg sine eigne sett med golvplogar med utgangspunkt i ståla frå Jon Dahlmo.
Dette er ein av golvplogane Jon Dahlmo har funne i Drevja. Denne har eit fast stål som høvlar fjør, men ikkje toppen av fjøra. Det som er spesielt med denne høvelen er justerbart land. Foto: Roald Renmælmo
Golvplogen har to flatjarn som er felt gjennom høvelstokken under handtaka. I eine sida av desse er det bora eit hol som er gjenga opp. Desse høver for skruven som kjem opp frå undersida av det flyttbare landet. Foto: Roald Renmælmo
Golvplogen sett frå undersida. Her ser ein skruvane som går gjennom landet. Med dette kan ein justere avstanden frå rettsida av bordet og til fjøra. Foto: Roald Renmælmo
Same golvplog sett ovafrå. Foto: Roald Renmælmo
Kravet for å bli tatt opp som medlem i Norsk Skottbenk Union er å ha snikra sin eigen skottbenk og at dette vert publisert her på bloggen. Vi har også fått utvikla eit eige arbeidsforkle for bruk med skottbenken. For å få bruke dette krev vi at ein også må ha snikra sin eigen okshøvel og sin eiga skottokse. Jon Dahlmo har innfridd alle desse krava og har i tillegg smidd sine eigne stål til høvlane og utvikla og laga seg golvplogar. Dette bør vel kvalifisere til eit enda meir eksklusivt arbeidsforkle med logoen til Norsk Skottbenk Union? Kom gjerne med innspel på dette.
I samlinga til Helgeland museum i Mosjøen er denne skottbenken (nærast i biletet) som er den høgste i verda. Arbeidshøgda er 35 norske tommar, 91,525 cm. I bakgrunnen står skottbenken som det er skrive om i ein tidlegare post. Foto: Roald Renmælmo
I samband med kurset i bygging av skottbenk i Mosjøen i regi av Helgeland museum kom det fram to gamle skottbenkar i samlinga. Den eine har eg skrive om i ein tidlegare post. Denne andre skottbenken er veldig lik i dei fleste mål og detaljar, men arbeidshøgda er den største vi har sett på nokon skottbenk tidlegare. Det plasserer denne skottbenken heilt på topp som verdas høgste skottbenk med ganske god margin. Arbeidshøgda er 35 norske tommar, 91,525 cm. Eg kjenner ikkje til registreringsopplysningar på denne benken heller, men reknar med at denne også kjem frå Vesfn kommune. Det på grunnlag av at den truleg har kome inn i samlinga til museet før den store konsolideringsprosessen. Då var det Vefsn museum som heldt til i Mosjøen og dei dekte denne kommunen.
Skottbenken har langbord som er 6 alen og 5″ lange. Foto: Roald Renmælmo
Også denne skottbenken har skråband på langs. Desse fungerer både som avstiving under høvling og som støtte under langborda. Foto: Roald Renmælmo
Føtene står på ei fotplate og den faste foten er ekstra støtta opp med ein kloss på eine foten og rotkne på den andre. Foto: Roald Renmælmo
Langborda er forlenga med påspikra bitar. Det gir lengd på 24″ frå midt i foten i denne enden. Foto: Roald Renmælmo
I andre enden stikk langborda 16″ utom senter fot. Foto: Roald Renmælmo
Langborda er 2″ x 5 ½» . Det eine har marg i og det andre har marg inn. Foto: Roald Renmælmo
Arbeidshøgda er på heile 35″. Den eine foten er forsterka/reparert med ein klamp som er spikra på. Langborda er spikra til føtene. Foto: Roald Renmælmo
Arbeidshøgda på 35″ norske tommar. Foto: Roald Renmælmo
Føtene er 5 ½» x 2 ¼» – 2 ½» og har marg inn. Foto: Roald Renmælmo
Den lause foten står i ei sliss i fotplata. Her er det spikra på to kilar for justering av høgda på det lause langbordet. Fotplatene er 35″ x 3″ x 5 ½» og 38″ x 3″ x 4″. Foto: Roald Renmælmo
På den eine foten er det eit rotkne som er spikra fast i den faste foten og fotplata. På den andre foten er det ein trekloss. Foto: Roald Renmælmo
Skruvane er festa på den måten at enden på skruven er firkanta konisk med størst bredde i enden og passar i eit tilsvarande hol i skottbenken. Foto: Roald Renmælmo
Skruvane i skottbenken har utvendig diameter på gjengane på 43 millimeter. Foto: Roald Renmælmo
Dei to skottbenkane i samlinga til Helgeland museum i Mosjøen er så like at dei truleg er laga på same gard, eller på to nabogardar. Skruvane verkar å vere laga med same verktøy. Vi kan spekulere på om den fyrste benken viste seg å vere for høg til å vere behageleg å arbeide på? Så har dei laga ein ny skottbenk som har vore meir høveleg? I alle fall ser det ut som det har vore store problem med sidevegs stabilitet på skottbenken. Truleg er det ein konsekvens av den store høgda på benken? Dette er prøvd reparert med å sette på rotkne eller ein trekloss som stivar av benken. I alle fall er det artig å finne to såpass like benkar, men med så stor variasjon i arbeidshøgd.
I samband med kurs i bygging av skottbenk i Mosjøen i midten av oktober hadde Jon Dahlmo, Maja Sætermo og Torbjørn Prytz leita fram mykje spennande frå samlinga til Helgeland museum. Mellom det som vart funne var denne skottbenken som er ein del av samlinga til museet. Eg har ikkje funne registreringsopplysningar på benken og har derfor ikkje kjennskap til kva gard den kjem frå. Truleg har benken kome frå ein gard i Vefsn kommune.
Skottbenk i samlinga til Helgeland museum i Mosjøen. Benken har skruvar for stramming og skråband for å stive av på lengda. Foto: Roald Renmælmo
Benken er 3,89 cm lang og har langbord som er 2 ½» x 5″. Langborda er runda på undersida ut mot endane og fasa i underkant. Skottbenken har skråband i lengderetning, noko som både stivar av benken under høvling og som også gir avstiving av langborda. Benken kan i verkemåte minne om benkane frå Skårvoll der den eine foten er fast i fotplata og den andre står i eit spor som er litt romt og gir rom for variasjon i tjukna på emna som skal festast. Oversida av langborda verkar å ha vore høvla veldig rette og fine sist benken var i bruk.
Heilbilete av skottbenken. Foto: Roald Renmælmo
Øverkant av langborda. Foto: Roald Renmælmo
Langborda er festa til føtene med to spikrar. Foto: Roald Renmælmo
Langborda stikk ut 34″ frå senter fot. Foto: Roald Renmælmo
Skruvane har diameter på 43 mm utvendig. Foto: Roald Renmælmo
Detalj av skruvar. Foto: Roald Renmælmo
Skruvane er festa til den faste foten ved ein konisk firkanta tapp som står i eit tilsvarande hol i foten. Foto: Roald Renmælmo
Skruvane er fast i den faste foten. Skråbanda er tappa inn både oppe og nede. Foto: Roald Renmælmo
Skråbandfelling oppe i langbordet. Skråbandet er av gran og festa med spikar. Foto: Roald Renmælmo
Skråbandfelling nede i fotplata. Foto: Roald Renmælmo
Fotplata er 23″ lang, 7 ¼» brei og 3 ½» tjukk. Den eine fotplata er i rein kantved og den andre i flaskved med marg ned. Innfellinga av føtene gir normal åpning på 1 ½» mellom langborda, kanskje 5/4″?. Foto: Roald Renmælmo
Føtene er 2 ½» – 3″ x 5″ – 5 ¼» og er i kantved av gran. Alle delane i benken er av gran, unntatt skruvane som er av bjørk. Foto: Roald Renmælmo
Denne benken er ein av to benkar i samlinga til Helgeland museum i Mosjøen. Det er mykje som tyder på at det finnast fleire skottbenkar på dei andre avdelingane av museet og vi er i gang med å undersøkje dette nærare. Vi kjem tilbake til meir om skottbenkar og det veksande fagmiljøet i nedslagsfeltet til Helgeland museum. Eg vil rette ei spesiell takk til Jon Dahlmo for hans innsats for å leite fram skottbenkar og verktøy på sine heimtrakter.
Ivar Jørstad er fornøgd eigar av sin sjølvlaga skottbenk. Vi ynskjer han velkommen som medlem i Norsk Skottbenk Union. Foto: Ivar Jørstad
Ivar Jørstad har gått det nye fagskoletilbodet Innføring i bygningsvern på Røros. Som ei oppgåve har han både registrert og målt opp ein gamal skottbenk og bygd seg sin eige skottbenk. Han har leita etter gamle skottbenkar i Buskerud der han held til. Så langt har det ikkje dukka opp nokon. Skottbenken han har målt opp er frå Bredalslien i Tolga. Denne vurderte han som så tung og kraftig at ein kopi av denne ville bli lite mobil og såleis ikkje så veleigna som arbeidsbenk i si verksemd. Valet fall på «Jarlebenken» som er ein konstruksjon av Jarle Hugstmyr basert på skottbenken til Per Volden i Os. Jarle har kopla på ein ekstra benk på sida for å drive med ymse snikkararbeid. Dette blir ein kombinasjon av skottbenk og høvelbenk, to benkar i eitt. Ved å byggje ein slik benk fekk Ivar ein benk som løyser dei fleste behov for arbeidsbenk på byggjeplassar. Han har basert seg på oppgåva til Thor-Aage Heiberg, «Produksjon av ny skottbenk – Jarlebenken» som du finn i oversikta over litteratur om skottbenk. Skottbenken er utstyrt med skruvar slik som er vanleg på «Jarlebenken». Ivar laga sjølv skruvane med lånt verktøy.
Gjengeutstyret er fra et gammelt snekkerverksted i Lier, utlånt av Lier bygdetun. Foto: Ivar Jørstad
Skottbenken til Ivar er den fyrste vi har registrert i Buskerud. Eg kjenner ikkje til kjelder som kan seie noko om bruk av skottbenk i dette fylket. Det er mogleg det vil dukke opp slike kjelder no når Ivar har bygd seg benk og får vist fram fordelane med den for andre handverkarar i fylket? Ivar vil bruke benken i si verksemd som tømrar og restaureringshandverkar. Han har også starta på ei fireårig utdanning i tradisjonelt bygghandverk og teknisk bygningsvern på HiST i Trondheim. Eg reknar med at vi får sjå meir frå han i åra framover.
Med skottokse fra Gjøvik, stål funnet på ebay og en nylagd kile er det bare å sette igang. Foto: Ivar Jørstad
Arbeidsbenken brukes til avlastning/oppbevaring når skottbenken er i bruk. Høgde på skottbenken er 81 cm, høgda på arbeidsbenken er 85 cm. Foto: Ivar Jørstad
Den fungerer slik som jeg ønsket. Foto: Ivar Jørstad
Vi ynskjer Ivar velkommen inn i Norsk Skottbenk Union og set stor pris på dei fine bileta han har sendt oss saman med ein rapport over arbeidet. Vi vil seinare poste bilete av og detaljar om den fine skottbenken Ivar har målt opp på Bredalslien. Vi håper innsatsen til Ivar vil inspirere fleire til å sende inn bilete av sin sjølvlaga skottbenk, rettbenk eller strykebenk. Vi veit det er store mørketal, mange som ikkje har sendt inn den nødvendige dokumentasjonen for å bli tatt opp som medlem i Norsk Skottbenk Union.
På tross av at det har vore lite aktivitet på bloggen har hausten vore travel. Det har vorte tid til å vise fram skottbenkar og rettbenkar på Byggnadsvårdens konvent i Mariestad i Sverige. Som om ikkje det var nok har Helgeland Museum tatt initiativ til, og arrangert, eit kurs i bygging av skottbenk . Kurset vart arrangert 14-18. oktober på Mjåvatnbrygga i Sjøgata i Mosjøen. Dette var flotte omgjevnadar for eit slikt kurs. Her kunne vi gå rett ut av døra for å studere gamle hus med handhøvla materialar. På kurset vart det påbegynt 7 stk. nye skottbenkar, men berre ein av dei vart heilt ferdig til bruk i løpet av kursveka. Det var også tre av deltakarar som konsentrerte seg om å lage seg okshøvel, skottokse og golvplogar. To av desse, Einar Strand og Eirik Nicolaisen, har skottbenk frå før og er alt registrert som medlemmar.
Robert Nilsen var den fyrste til å få ferdig skottbenk på kurset. Her er han i gang med prøvehøvling med lånt skottokse. Benken har langbord som er 3,8 meter lange av standard 2″ x 8″ frå trelast. Resten av benken er laga av 3″ plank av gran som er høvla til. Skruvane er laga av bjørk og vart laga på kurset. Foto: Roald RenmælmoSkottbenken til Robert Nilsen er basert på ein av dei to gamle skottbenkane som er i samlinga til Helgeland Museum i Mosjøen. Vi hadde tilgang til dei originale benkane i kurslokalet vårt. Begge dei gamle benkane var utstyrt med skruvar for fastspenning av borda. Foto: Roald RenmælmoRobert Nilsen (t.v.) vert gratulert som medlem i Norsk Skottbenk Union av underteikna. Eg er utstyrt med det offisielle arbeidsforkleet til Norsk Skottbenk Union. For å kunne bruke forkleet må ein vere tatt opp som medlem i tillegg til at ein har laga seg sin eige okshøvel og skottokse. Robert har att å lage høvlane før han vert kvalifisert til å bere eit slikt forkle. Dette er eit arbeid han har tatt til med.
Robert Nilsen held til i Mosjøen, eit område der vi tidlegare ikkje har hatt medlemmar. No har vi spira til eit større miljø med fleire handverkarar i dette området. Verktøysmeden Jon Dahlmo var også med på kurset og har kome langt med sin skottbenk. Han har også gått i gang med å produsere stål til golvplogar og kunne vise fram ein prototype på slike stål. Han arbeider vidare med å finjustere detaljar på desse ståla og er snart klar til å kunne levere til dei som vil lage seg sine eigne golvplogar. Jon har frå før laga seg høvlar med sjølvsmidde stål og når han får skottbenken sin ferdig er han kvalifisert for å bruke vårt offisielle arbeidsforkle. Vi har frå før smedane Odd Inge Holmberget og Torgeir Henriksen i smia på Nidarosdomens restaureringsarbeider som har bygd skottbenk og laga høvlar. Vi er veldig heldige som har fått med oss slike dyktige smedar i arbeidet med å revitalisere skottbenken og verktøyet som høyrer med til arbeidet.
For nokre veker sidan la eg inn ein funksjon på bloggen for å ta i mot tips av lesarar som veit av gamle skottbenkar. Det gjekk ikkje mange dagane før eg fekk inn eit tips frå Oddbjørn Syrstad som hadde lese det eg skreiv om ein skottbenk i grenda hans, Evjengrenda ved Lundamo i Melhus. Oddbjørn skreiv at han og har ein skottbenk og lurte om om den var av interesse for oss. Sjølvsagt var det interessant, og i førre veke fekk eg høve til å undersøkje skottbenken saman med Thor Aage Heiberg og Ellev Steinsli. Oddbjørn har kjøpt garden Oppigard Evjen, busett seg der og overtok samstundes mykje av det som var på garden av verktøy og utstyr. Han har teke godt vare på Skottbenken han kunne syne fram til oss.
Oddbjørn Syrstad (tv) er eigar av denne flotte skottbenken. Thor Aage Heiberg (th) er ein av utsendingane til Norsk Skottbenk Union. Foto: Roald Renmælmo
Skottbenken er knapt 30″ høg og bukkane er festa til langborda med drevspon. Langborda og bukkane hadde merking omlag på same vis som den eine skottbenken på Skaun Bygdatun. Det er to bukkar som vert stramma med skruvar. Fotplata er kring 7″ brei og kring 29″ – 30″ lang. Skruvane er drygt 2″ i diameter. Det faste langbordet er skorda av med eit skråband som er spikra fast ned i fotplatene. Eg merka meg ikkje kor lang langborda var men trur det var kring 4,5 meter? Det kan vi få sjekka ut nærare. Langborda er knapt 1 ¾» tjukke og 5 ½» breie.
Skottbenken med to bukkar har arbeidshøgd på like under 30″. Skruven går gjennom ein klosse med innvendige gjengar som er spikra fast i den eine foten. Foto: Roald Renmælmo
På den andre sida er det eit hovud på skruven. I dette er det eit hol og ein spilspik for å stramme skruven. Foto: Roald Renmælmo
Bukkane har fotplate som er tynna ut mot endane slik at ein ikkje skal snuble så lett i dei. Foto: Roald Renmælmo
Langborda ser ut til å vere mykje brukt. Foto: Roald Renmælmo
Det kan ha vore festa bord på flasken i skottbenken. Det var fleire små hol, og som her ein trenagl som står i eit hol i benken. Foto: Roald Renmælmo
Begge langborda er skøytte for å få benken litt lengre. Til venstre kan vi skimte ein spennande høvelbenk med fottang (legvise på engelsk) som er sjeldan å finne. Foto: Roald Renmælmo
Den faste foten er stiva av med eit skråband som er spikra ned i fotplata. Foto: Roald Renmælmo
Gjengar. Foto: Roald Renmælmo
Gjengar. Foto: Roald Renmælmo
Fotplata er kring 7″ brei. Foto: Roald Renmælmo
Fotplata er kring 29″ lang og gjer benken stødig i bruk. Foto: Roald Renmælmo
Oddbjørn har tatt vare på verktøyet som var på garden. Her er, frå venstre, ein stillbar brei falshøvel, ein fjørhøvel for skottbenk, ein skottokse og ein nothøvel for skottbenk. Både verktøyet og skottbenken stod i ei snikkarstue på garden. Foto: Roald Renmælmo
Skottbenken har stått på loftet i ei snikkarstue på garden. Rommet der den stod er bevart og har framleis høvelbenken og dreibenken ståande på plass. Her kan vi studere korleis høvelbenk og skottbenk har vore plassert i ein verkstad som har vore i bruk. Det er også ein del verktøy som kan knytast til skottbenken. I alle fall er 3 av høvlane på garden knytt til høvling av golvbord på skottbenk. I tillegg er det vanlege okshøvlar og sletthøvlar til flaskhøvlinga.
Dei siste som budde på Oppigard Evjen, før Oddbjørn overtok, var brørne Anders Evjen (1893-1966) og John Evjen (1906-1985). Faren deira heitte Lars Anderssen (1860-1937). I folketeljinga for år 1900 står han oppført som gardbrukar, hustømmermann og snikkar. Yrkestitlane hustømmermann og snekker vart skrive «hustømmermd og snedker» som var den vanlege skrivemåten i folketeljingane for desse yrka. Det er tydeleg at Lars var ein som dreiv med byggjearbeid av ulike slag både innan snikring og tømring. Både høvelbenken og skottbenken ber preg av at det er ein, meir enn normalt, dyktig snikkar som har arbeidd dei og brukt dei. Også høvlane som høyrer til på garden ser ut til å ha vore laga av ein dyktig snikkar. Dette gjer det ekstra spennande å gjere vidare undersøkingar av både skottbenk, høvelbenkar og verktøy.
Saman med skottbenken og spondungen på nabogarden vert dette ei veldig god kjelde til å forstå korleis skottbenken, verktøyet og verkstaden har fungert i den tida det var i bruk. Dette er slikt vi skal prøve å sjå nærare på, og dokumentere på ein god måte. Vi vil rette ei stor takk til Oddbjørn Syrstad som tipsa oss om skottbenken, tok i mot oss og viste oss skottbenk og verktøy. Med dette vil vi og oppmode andre som har skottbenk eller interessant verktøy om å bruke tipsfunksjonen på bloggen og sende oss tips.
Bortistu gjestegård har flere gamle bygninger, og i en av de er det et snekkerloft. Der finnes mye forskjellig verktøy og lent bedagelig inntil en høvelbenk står det også ett par forseggjorte skottbukker uten langbord. Bukkene antar jeg er laget tidlig på 1900-tallet, men det gjenstår for meg å få kontakt med den personen som muligens vet noe mer om de.
Langbordene har vært gradet inn i beinet og beina er merket fra I til IIII, slik at de kommer på samme plass igjen når benken er blitt demontert. Det bevegelige langbordet har føringsstenger som sørger for at det glir stødig frem og tilbake. Strammingen skjer ved hjelp av skruene.
Dette er bare en smakebit. Kommer tilbake med mer hvis jeg kommer over mer informasjon om disse bukkene.
To komplette, fint utførte bukker til skottbenk, uten langbord.
Skruen er låst til det bevegelige beinet med en kile så beinet blir med på returen.
Bukken har høyde rundt 30″. Langbordene står på avsatsen i beina.
Føringsstengene gir en stødig og jevn gange uten at det bevegelige beinet skjevstilles ved fastspenning av smalt emne.
Turen i Sør-Trøndelag som eg skreiv om i posten om skottbenkane på Skaun Bygdamuseum hadde fleire stopp. Den fyste stoppen var i Evjengrenda i Melhus kommune. Her var det dei to stabbura på garden eg og Anders Gimse skulle undersøkje. Anders vurderer å tømre stabbur som studentoppgåve og sidan eg skal vere rettleiar bør eg sjølv setje meg inn korleis dei lokale stabbura er bygd i heimtraktene til Anders. Båe stabbura har golvbord og loftbord som er høvla på skottbenk. Det i seg sjølv var interessant for oss som driv med slikt.
Dei to stabbura på Evjen i Melhus. Peder Evjen står på trappa på det største stabburet. Foto: Roald Renmælmo
Anders hadde vore på garden tidlegare og kunne avsløre at han hadde sett ein skottbenk. Sjølvsagt måtte vi undersøkje skottbenken før vi gjorde grundige undersøkingar av stabbura. Skottbenken stod oppstilt i same rommet der han hadde vore brukt sist. Peder og Elias som var oppvakse på garden kunne begge fortelje at dei hadde vore med å brukt benken som dei kalla for høvelbenk. Eg spurde spesielt etter namna skotbenk, rettbenk og strykbenk men ingen verka kjende. Dei kalla det berre for høvelbenk. Det var den einaste skottbenken dei visste om i grenda. Dei kunne fortelje at det hadde vore folk som hadde med seg bord som dei høvla på benken. Det var bord som skulle brukast til labord, bord til å kle inn novene på tømmerhus. Det var til slike bord benken var bruk til den tida dei hugsa etter.
Peder Evjen ved sida av skottbenken og med høvelspona frå sist benken var i bruk!! Peder har vore med og høvla på denne benken. Gamal original høvelspon frå høvling på skottbenk må vere eit særsyn å finne tak i? Foto: Roald Renmælmo
Skottbenken er 7 ¼ alen lang (4,55 meter) men har vore noko kortare. Han er forlenga med bord som er skøytt på i eine enden. Foto: Roald Renmælmo
Skottbenken har arbeidshøgd på ca 30″ (78,5 cm). Foto: Roald Renmælmo
Skottbenken er av typen som vert stramma med skruvar. Langborda er spikra fast til føtene. Foto: Roald Renmælmo
Langborda er ca 7″ breie og 2″ tjukke. Dei ligg med margsida inn. Foto: Roald Renmælmo
Det er eit lite skråband som stivar av føtene på tvers. Spondungen ligg på den sida av skottbenken som skruvinga vert gjort på. Det verkar då som ein har gått på den sida som fotografen står på når ein har høvla. Foto: Roald Renmælmo
Spona frå siste gong skottbenken var i bruk har vorte liggande att. Det verkar som det meste av spon som ligg på toppen er frå høvling av flask og kant. Spon frå pløying av bord kunne eg ikkje finne i første omgang. Foto: Roald Renmælmo
Ved sida av skottbenken står det ein relativt vanleg høvelbenk som du kan sjå heilt til venstre i biletet. Midt på biletet er ein grov planke som er støtta opp og som ser ut som ein benk for snikkararbeid. Han kan vere for å kappe emne på eller for å høvle flask på bord. Peder hugsa ikkje kva denne vart brukt til. Foto: Roald Renmælmo
Ein skottbenk saman med tradisjonsberarar og høvelspona frå arbeidet på skottbenken er ei ganske unik kjelde til å forstå skottbenken. Frå ein tidlegare tur i Melhus kommune har eg nokre bilete av bevart høvelspon som truleg er frå fyrste halvdel av 1800-talet. Spona vart funne i Prestegårdslåna i Melhus i samband med restaureringsarbeid. Spona var brukt som isolasjon i veggen i ei eldre døropning som hadde vore snikra att. Då døropninga skulle opnast igjen dukka høvelspona opp. Heldigvis var dei ansvarlege for restaureringa så framsynte at dei tok vare på høvelspona og pakka ho godt inn i laken. Slik kan vi få tilgang til å undersøkje høvelspona og hente ut kunnskap om snikkaren sitt arbeid. Spona kan fortelje om kva slags høvlar snikkaren har brukt. Vi kan sjå kor tjukke høvelspona er. Det kan seie noko om kor effektivt snikkaren har høvla.
Høvelspon som vart funne brukt som isolasjon i ei attsnikra døropning på Prestegårdslåna på Melhus. Foto: Roald RenmælmoDet er ulike typar høvelspon som er brukt. Her kan ein sjå spon både etter gropoksen og slettoksen, tjukke og tynne spon. Her er også spon etter skottokse og etter pløying av golvbord med ploghøvlar. Tjukna på spona er eit resultat av kor grovt snikkaren har justert tanna på høvelen. Her kan vi få inntrykk av korleis arbeidet med høvlinga har vore. Kor tungt har det vore å dra høvelen? Kor mange drag måtte snikkaren høvle for å pløye borda. Foto: Roald Renmælmo
I dag har eg vore ein runde for å sjå på hus og verktøy i områda sør for Trondheim. Eitt av stoppa var på det flotte anlegget til Skaun Bygdamuseum i Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Her har dei samla ei rekke interessante bygningar frå området og samla gjenstandar. Eg spurte sjølvsagt etter om det var skottbenkar i samlinga der. Det viste seg at vår kontaktmann på museet hadde ein skottbenk heime hos seg og meinte det også var ein på museet. Etter eit lite søk spora vi opp ein komplett skottbenk, tre lause bukkar til skottbenk og to skottoksar. I tillegg var det ei rekke andre høvlar som verka å høyre saman med bruk på skottbenk. Det er kva vi kan kalle full klaff. 🙂 Det var også tydeleg at det var omgrepet skottbenk som var i bruk i dette området.
Dette er ein av tre like lause bukkar til skottbenk som er i samlinga på museet. Desse ser ut til å ha vore brukt med lause langbord. Foto: Roald Renmælmo
Lause bukkar til skottbenkar har vi funne ein god del av i Sør-Trøndelag og nokre av dei har vi skrive om tidlegare på bloggen. I tillegg har vi ein komplett skottbenk frå Leksvik som har liknande oppbygging som nokre av dei lause bukkane. Tradisjonen i Skaun er også tydeleg på at desse lause bukkane er delar av ein skottbenk og at det er berre langborda som manglar. Omvisaren vår på museet kunne fortelje at slike skottbenkar også vart brukt til å spenne fast stokken i når ein skulle hogge medfar i veggtømmer i samband med tømring av hus. Det er ei særs spennande opplysning og kan høve godt med den store bredda vi ser på denne skottbenken under. 🙂
Bukkane har høgd på like under 30″, ca 78 cm, målt frå golvet. Arbeidshøgda er litt avhengig av langborda og kan såleis vere noko høgre. Foto: Roald Renmælmo
Dette er ein av tre like lause bukkar til skottbenk som er i samlinga på museet. Desse ser ut til å ha vore brukt med lause langbord. Foto: Roald Renmælmo
Spenntappane er låst med to trenaglar i kvar ende. Nede er føtene tappa gjennom fotplata. Foto: Roald Renmælmo
Det er stort arbeidsrom i bukken. Ved bruk av 2″ tjukke langbord kan ein likevel ha emne på kring 8″ mellom langborda. Dette er langt meir enn kva som er mogleg å rekke over med dei breiaste skottoksane som er registrert. Då kan ein spørje seg om kva som er formålet med å ha så stor bredde på bukkane? Vår omvisar på bygdemuseet fortalte at han hadde høyrt at dei brukte skottbenken til å spenne opp veggstokkar som ein skulle hogge medfar i samband med tømring av hus. Slikt har eg ikkje vore borti tidlegare men kan forestille meg at det kan vere aktuelt med denne type bukkar som vi ser her. Foto: Roald Renmælmo
Den komplette skottbenken har total lengd på 8 alen, har 30″ arbeidshøgd og har to bukkar som held oppe langborda. Han vert stramma med skruvar.
Skottbenken med langbord er av typen som vert stramma med skruvar og har eine foten laus. Lengda er så vidt over 5 meter, 8 alen. Foto: Roald Renmælmo
Detalj av skruven på skottbenken. Her er det mogleg å stramme godt til for å låse borda. Foto: Roald Renmælmo
Arbeidshøgda er ca 30″ frå golvet. Lengda på fotplatene er også 30″. Foto: Roald Renmælmo
Langborda er ca 1 ⅞» x 6″. Dei har margsida inn. Foto: Roald Renmælmo
Langborda er festa til føtene som drevspon og kvar felling er merka for at ein ikkje skal ta feil under montering. Foto: Roald Renmælmo
Skottenken har vore skøyta på lengda ved eit høve. Det er gjort med 4 stk klinknaglar. Foto: Roald Renmælmo
I samlinga med snikkarverktøy var det to særs fine skottoksar som eg fekk fotografert. Begge har lister som er avtagbare og som er festa i sida. Begge har bakre handtak montert ganske langt fram, så nær høvelstålet som mogleg. Dette er ein detalj som eg har prøvd ut med tanke på at det gjer det lettare å bruke høvelen når ein høvlar aleine. Då vert det lettare å få trykk på tanna så ho tar godt. Med nyslipt stål så tar høvelen godt, medan når stålet ikkje tar så godt lengre, må det trykk til på høvelen for at han skal ta. Då er det ein fordel om det bakre handtaket er montert lengre fram, nærare senter av høvelen.
To flotte skottoksar i samlinga av verktøy på museet. Begge har meiar som er festa på sida. Den eine har forsterka sålen med eit stykke eik for å redusere slitasjen. Foto: Roald Renmælmo
Skottoksane er særs fint laga med flotte handtak og fint utforma sponrom. Foto: Roald Renmælmo
Den eine skottoksen sett frå framenden. Her ser ein korleis listene er tilpassa høvelstokken og korleis det er lagt på ein ny slitesåle av eik. Foto: Roald Renmælmo
Det er nok framleis mykje spennande som ventar på å bli oppdaga i Sør-Trøndelag. Her er det mykje å boltre seg i for medlemmane av Norsk Skottbenk Union.
På vei til Trondheim og høvelsamling på Sverresborg høsten 2014, reiste jeg om Røros og besøkte en gård i Feragen, øst for bergstaden, ganske nær grensen til Sverige. Det ante meg at det kunne finnes en del spennende verktøy der. Gården er drevet av samme familie gjennom 12 generasjoner, det er den tolvte som driver nå. Tross alle endringer har de en Gammelstuggu som er ganske urørt. Den eldste delen er fra første del av 1700-tallet, påbygget i 1860-årene og stått uforandret siden. Oppe er det snekkerloft, og Lars Jørgensen Feragen (1829-1908) fikk det rådet av en aursunding at han måtte gjøre stuggu så høg at han kunne hogge opp et skåke emne inne (Amund Spangen og Randi Borgos 2002 «På Sta’a og uti markom).
Men så er det skottbenken. Den sto litt utilgjengelig for fotografering, så jeg forsøker med en tegning i tillegg til bilder. Benken er i god stand og ble sist brukt på 1990-tallet da det ble lagt nytt gulv i gammelstuggu.
Skottbenken slik den står. Gulvet her er høvlet på skottbenken, det ble lagt nytt midt på 1990-tallet
Stavene er i bjørk og skottplanken i furu. Den er nett og fin, arbeidshøyden er 67 cm. Stavene står på en fot med en avstand på snaut 30 cm. Et tverrtre eller sarg om en vil, holder avstanden og en bolt like over holder sammen. Skottplankene har «ører» som hviler ned på tverrtreet/sargen. Den faste planken er boltet fast i stavene på den ene siden. Det er også skråband fra bukkene og til den faste skottplanken. Dette er en skottbenk med skrue. Det er nærliggende å tro at skottbenken er fra tiden de bygget nytt hus. Det ble påbegynt sist på 1800-tallet og var ferdig i 1926. Det kan nevnes at sagbruk kom først på 1920-tallet og de forteller at kransagen var mye i bruk fram til da.
Detalj av bukk og skrue. Merk at begge er omgjengelige
På loftet fantes det mye høvler og en del tilhørte skottbenken, som skottokse og golvplog. Golvplogen er ganske lik den som tidligere er beskrevet på denne bloggen (august 2014) som golvplog fra Hadeland. Den samme løse tanna for not og fjær. Men litt annerledes. Alle høvlene jeg så er i hovedsak gjort på gården. Men stempler på tennene viser at de har skaffet en del høvelstål utenfra. Ellers har de langt på vei gjort det meste selv. De forteller at emner ble funnet når de drev ved sjau, noe som pågikk hele året. Da ble det lagt unna emner til høvelstokk, skjæker og annet de måtte trenge. Alt bærer preg at det har vært hendige folk på gården.
Golvploger
Og her er tannaEmne fra ved haugen, en brukbar skrutvinge